Blockchain – kort fortalt

Du har sikkert hørt om Bitcoin som ble lansert i 2008 av en person som angivelig skal hete Satoshi Nakamoto. Bitcoin er en kryptovaluta som er basert på en blockchain teknologi, og i dette innlegget skal jeg skrive litt om hva blockchain er, og hvordan det fungerer.

Hva er blockchain?

Blockchain er en mengde digitale blokker i en kjede hvor hver av blokkene representerer mange transaksjoner som blir gjennomført hvert 10. minutt. Hver transaksjon er kryptert, og man vet da altså ikke hvem avsenderen og mottakeren er, men hver av blokkene inneholder såkalte tallkoder, hash, som er unik for hver blokk. Hver av blokkene i en blockchain henger sammen med hverandre, og etter at en transaksjon er gjennomført skal det ikke være mulig å endre den eller tilbakestille den.

Det unike med blockchain er at det ikke er et statlige overhoder eller banker som overvåker og passer på at alt går riktig for seg, alt er overlatt til teknologien og algoritmene.

Transaksjonene som blir gjennomført lagres i databaser, og databasene lagres igjen på servere rundt omkring i verden. Hvem som helst kan åpne en kopi av databasen som inneholder utallige transaksjoner. Transaksjonen forteller som tidligere nevnt ikke hvem du er og hvem du har overført penger til siden det er kryptert, men den inneholder tallkoder som tilsvarer avsender, mottaker og hvor mye som ble sendt. Hvorfor det er slik at alle kan se kopier av transaksjonene som blir gjennomført på hvilken som helst server er for tillitens skyld slik at det skal være vanskelig å bedrive svindel.

«Blockchain er en fascinerende og aldeles utsøkt teknologi, som sannsynligvis kommer til å bety store forandringer for mange, muligens alle industrier i fremtiden»

– Lasse Meholm

Som i banken finnes det også kontoer i blockchain, bare at det kalles e-lommebøker. Disse e-lommebøkene finnes det kun en gang i kjeden, de krever det samme som hos banken når ting skal bokføres; enn debet post, og en kredit post som gjør at bokføringen går i null. Hele blockchain teknologien er altså bygd opp på samme regnskapssystem som en en vanlig bank. Dette kalles for en ledger.

Verifikasjon og konsensus

I blockchain er man nødt til å ha en drivmotor, denne drivmotoren kalles mining, eller verifikasjon på norsk. Dette er nødvendig for at en hash ikke skal bli brukt to ganger, oversatt betyr det at ingen kan bruke samme kronen flere ganger. Mining krever imidlertid stor datakraft da det tar lang tid på finne de, og de som driver med mining har ofte en stor serverpark som bruker mye energi på å verifisere blokker. Belønningen for verifisering er varierende, men for bitcoin ligger det på ca. 12,5 bitcoin per blokk man verifiserer.

Etter at en blokk er verifisert går den videre til noe som kalles en «node» hvor blokkene skal sjekkes for om de er riktig verifisert, og om de er gyldige til å knyttes sammen med forrige blokk. Minst 51% av nodene må være tilgjengelig da det gir flertallet som skal til for å validere en blokk. Om blokken blir validert går den inn i kjeden som neste blokk.

Blockchains mørke side

Baksiden av medaljen for kryptovaluta som benytter blockchain teknologi er ulovlig handel av blant annet narkotika og våpen. Dette kan foregå på det mørke nettet ved hjelp av TOR som opprinnelig ble laget av det Amerikanske forsvaret for å bevege seg usett rundt på internett. Nettstedet hvor denne type aktivitet ble begått av kriminelle het Silk road, og er i dag stengt da det ble oppdaget av amerikanske myndigheter. Dog har mye av misnøyen mot kryptovaluta og blockchain sitt opphav fra disse uheldige episodene, men forhåpentligvis leger tiden disse sårene.

Oppsummert er blockchain et spennende tema jeg kunne skrevet mye mer om. Kanskje dukker opp et senere innlegg om en spesifikk kryptovaluta som bruker blockchain teknologi? Dette er en teknologi jeg har tro på at kommer til å bli mer vanlig i fremtiden. Det vil komme til å endre måten mennesker handler på, og flere og flere butikker begynner å ta i bruk for eksempel bitcoin som en alternativ valuta allerede den dag i dag. Forhåpentligvis får vi se mer av dette i fremtiden.

Jeg ønsker stadig vekk å forbedre meg. Legg gjerne igjen en kommentar på innlegget mitt slik at jeg kan bli en bedre skribent.

Tidligere har jeg skrevet innlegg om AI og IIoT. Ta en titt på disse om du liker å lese det jeg publiserer.

Kilder:

Meholm, Lasse. Penger fra huleboer til robot – En historisk reise i pengenes verden og hva vi muligens kan forente av fremtiden. Oslo. 2017. Hegnar Media.

https://unsplash.com

Ønsker å lese tidsskrift om bitcoin og kryptovaluta? Besøk Kryptografen.