Psykologisk trygghet er en felles opplevelse i et team av at det er trygt å ta mellommenneskelige sjanser: å stille spørsmål, si fra om feil, være uenig eller komme med en halvferdig idé, uten å bli straffet, ydmyket eller holdt utenfor. Begrepet ble kjent gjennom Harvard-professor Amy Edmondson, og ble for alvor allemannseie da Google fant at det var den viktigste enkeltfaktoren som skilte deres beste team fra resten.
Men psykologisk trygghet er også et av de mest misforståtte begrepene i arbeidslivet. Det handler ikke om å være snill eller å unngå konflikt. Her får du forklart hva det er, hva det ikke er, hvordan du ser om teamet har det, og hva du som leder kan gjøre for å bygge det.
Kort fortalt
- Definisjon: Troen på at det er trygt å ta mellommenneskelige sjanser i teamet.
- Hvorfor det betyr noe: Team som tør å si fra, oppdager feil tidligere, lærer raskere og tar bedre beslutninger.
- Hva det ikke er: Lave krav, fravær av uenighet eller at alle alltid skal føle seg komfortable.
- Hvordan du bygger det: Sett rammen, inviter til innspill og reager konstruktivt når noen sier fra.
Hva er psykologisk trygghet?
Amy Edmondson definerte i 1999 psykologisk trygghet i team som «en delt oppfatning blant teammedlemmene om at teamet er trygt for mellommenneskelig risikotaking». Tre ord er verdt å merke seg:
- Delt: Det er en egenskap ved teamet, ikke ved enkeltpersoner. To team i samme bedrift, med samme HR-policy, kan ha helt ulikt nivå.
- Oppfatning: Det handler om hva folk tror vil skje, ikke hva lederen mener er riktig. Hvis folk tror det koster å si fra, er det det som styrer atferden.
- Risikotaking: Å si «jeg vet ikke», «jeg tok feil» eller «jeg er uenig» er en sosial risiko. Psykologisk trygghet gjør den risikoen lav nok til at folk tar den.
Edmondsons forskning startet egentlig med et overraskende funn i sykehusavdelinger: avdelingene med best samarbeid rapporterte flere feil, ikke færre. Forklaringen var ikke at de gjorde flere feil, men at de turte å snakke om dem.
Hva psykologisk trygghet ikke er
Den vanligste misforståelsen er at psykologisk trygghet betyr at alle skal være hyggelige og at ingen skal bli utfordret. Edmondson beskriver det heller som to akser: hvor trygt det er å si fra, og hvor høye kravene er.
| Lave krav | Høye krav | |
|---|---|---|
| Høy trygghet | Komfortsone: trivelig, men lite læring | Læringssone: ærlig, krevende og utviklende |
| Lav trygghet | Apatisone: folk gjør det minste | Angstsone: folk leverer, men skjuler feil |
Målet er læringssonen. Der er kravene høye, og nettopp derfor er det viktig at folk tør å si fra når noe ikke går. Psykologisk trygghet er altså ikke et alternativ til ansvar, men en forutsetning for at ansvar skal fungere.
Hvorfor er psykologisk trygghet viktig på arbeidsplassen?
- Feil oppdages tidligere: Et problem som nevnes på mandag, er billigere enn et som oppdages av kunden på fredag.
- Bedre beslutninger: Når folk sier imot, blir svakheter i en plan synlige før den settes i verk.
- Mer læring og innovasjon: Nye ideer starter ofte som dårlige ideer. Uten trygghet blir de aldri sagt høyt.
- Bedre arbeidsmiljø: Folk som slipper å bruke energi på å beskytte seg selv, har mer å gi til jobben.
I Googles Project Aristotle, der 180 team ble studert, var psykologisk trygghet den viktigste av fem faktorer for effektive team. Les mer om de andre i artikkelen Hva kjennetegner et godt team?.
De fire nivåene av psykologisk trygghet
Timothy R. Clark har beskrevet psykologisk trygghet som fire nivåer som bygger på hverandre. Modellen er nyttig fordi den viser at trygghet ikke er av eller på:
- Inkluderingstrygghet: Jeg føler meg akseptert som den jeg er, og som en del av gruppen.
- Lærertrygghet: Jeg tør å stille spørsmål, be om hjelp og prøve ting jeg ikke kan ennå.
- Bidragstrygghet: Jeg tør å bruke kompetansen min og bidra med egne forslag.
- Utfordrertrygghet: Jeg tør å utfordre status quo, også når det gjelder lederens ideer.
Mange team har de to første nivåene, men stopper før det fjerde. Det er der den virkelige verdien ligger, og det er der lederens reaksjoner betyr mest.
Tegn på lav og høy psykologisk trygghet
| Lav trygghet | Høy trygghet |
|---|---|
| Møtene er stille, diskusjonen skjer på gangen etterpå | Uenighet kommer fram i møtet |
| Feil oppdages sent, ofte av andre | Folk sier fra om feil selv, og tidlig |
| De samme personene snakker hver gang | Mange bidrar, også de nye og de stille |
| Spørsmål starter med «dette er sikkert dumt, men» | Folk spør rett ut når de ikke forstår |
| Alle er enige med lederen | Folk utfordrer lederen på sak |
Slik bygger du psykologisk trygghet i teamet
Edmondson beskriver lederens jobb i tre steg. De høres enkle ut, men krever at du er konsekvent over tid.
1. Sett rammen
Gjør det tydelig at arbeidet er usikkert og at du trenger innspill fra alle. Si det rett ut:
«Vi har ikke gjort dette før, så vi kommer til å bomme på noe. Jeg trenger at dere sier fra så fort dere ser noe som ikke stemmer.»
2. Inviter til deltakelse
- Still åpne spørsmål: «Hva overser vi?» fungerer bedre enn «Er alle enige?».
- Snakk sist: Når lederen sier sin mening først, justerer resten seg etter den.
- Gi alle en vei inn: Be om skriftlige innspill før møtet, eller gå en runde rundt bordet.
- Vis egen usikkerhet: Si «jeg vet ikke» og fortell om feil du selv har gjort.
3. Reager konstruktivt
Dette er steget som avgjør alt. Første gang noen kommer med dårlige nyheter, bestemmer reaksjonen din om de gjør det igjen.
- Takk for at de sa fra, før du tar stilling til innholdet.
- Skill mellom typer feil: Feil som skyldes slurv, er noe annet enn feil som kommer av at noen prøvde noe nytt.
- Se framover: Spør «hva gjør vi nå?» og «hva lærte vi?», ikke «hvem gjorde dette?».
Øvelser du kan bruke neste uke
- Pre-mortem: Tenk dere at prosjektet har feilet om seks måneder. Hva var årsaken?
- Retrospektiv: Hva gikk bra, hva gikk dårlig, og hva endrer vi? Lederen svarer også.
- Feilfredag: Del én ting som ikke gikk som planlagt denne uken, og hva dere lærte.
Slik måler du psykologisk trygghet
Edmondson utviklet sju påstander som teammedlemmene svarer på anonymt, for eksempel på en skala fra 1 til 7. Fritt oversatt:
- Hvis du gjør en feil i dette teamet, blir det ofte holdt mot deg. (motsatt skala)
- Medlemmene i teamet kan ta opp problemer og vanskelige saker.
- Folk i teamet avviser noen ganger andre fordi de er annerledes. (motsatt skala)
- Det er trygt å ta en sjanse i dette teamet.
- Det er vanskelig å be andre i teamet om hjelp. (motsatt skala)
- Ingen i teamet ville bevisst gjort noe som undergraver innsatsen min.
- Når jeg jobber med dette teamet, blir mine ferdigheter verdsatt og brukt.
Se på snittet og spredningen, ikke på enkeltsvar. Norsk forskning fra NHH viser at nivået kan variere mye over tid i samme team, og at det henger mer sammen med hva teamet gjør enn hvor lenge det har eksistert. Mål derfor jevnlig, for eksempel hvert kvartal.
Psykologisk trygghet og arbeidsmiljøloven
Psykologisk trygghet er ikke et juridisk begrep, men det henger tett sammen med det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven § 4-3 krever blant annet at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakerens integritet og verdighet ivaretas, og at det skal være mulig å kommunisere med andre. Les mer i artikkelen om godt arbeidsmiljø.
Ofte stilte spørsmål
Hva er psykologisk trygghet?
Psykologisk trygghet er en delt opplevelse i et team av at det er trygt å stille spørsmål, si fra om feil, være uenig og komme med nye ideer uten negative konsekvenser.
Hvem fant opp begrepet psykologisk trygghet?
Begrepet ble brukt av Edgar Schein og Warren Bennis allerede på 1960-tallet, men det var Amy Edmondson ved Harvard Business School som definerte og målte psykologisk trygghet i team i 1999. Hun har senere skrevet boken The Fearless Organization.
Betyr psykologisk trygghet at alle skal være enige?
Nei, tvert imot. I et trygt team er det lettere å være uenig, fordi uenigheten handler om saken og ikke truer relasjonene.
Hvordan skaper du psykologisk trygghet som leder?
Sett rammen ved å si at du trenger innspill, inviter alle til å bidra med åpne spørsmål, og reager konstruktivt når noen sier fra, særlig når det er dårlige nyheter.
Kan man ha for mye psykologisk trygghet?
Trygghet uten krav kan gi en komfortsone der teamet trives, men lærer lite. Løsningen er ikke mindre trygghet, men tydeligere mål og forventninger.
Les også
- Hva kjennetegner et godt team? 5 grep som får teamet til å prestere
- Teamutvikling: faser, modeller og teambygging som virker
- God ledelse: 8 kjennetegn på en god leder
Kilder
- Edmondson, A. (1999). Psychological Safety and Learning Behavior in Work Teams. Administrative Science Quarterly, 44(2).
- Edmondson, A. (2018). The Fearless Organization. Wiley.
- Clark, T. R. (2020). The 4 Stages of Psychological Safety. Berrett-Koehler.
- Google re:Work: Understand team effectiveness
- NHH: Et dynamisk perspektiv på psykologisk trygghet i team (Bård Fyhn)
- Arbeidsmiljøloven (Lovdata)
Se alle artikler om ledelse og strategi.
