Investering i oppstartselskaper
OBS! Dette gjesteinnlegget av Fredrik Rosenløw Uhl har tidligere blitt publisert av meg 12. Desember 2017
I dette innlegget vil jeg ta for meg investeringsmuligheter i norske oppstartsselskaper. Jeg driver med investering i oppstartsselskap og jobber for et investeringsfond, og ønsker å dele litt om investeringsmuligheter i opppstartsbedrifter. Bloggen til Vestlien tar hovedsakelig for seg børsnoterte aksjer, og det er investeringer på børsen de fleste leserne har mest erfaring med. Jeg ønsker å invitere dere på innsiden av startup-miljøet i Norge og gi en liten introduksjon til investeringer i oppstartsselskaper.
Eiendomselskere
Nordmenn flest foretrekker å investere i eiendom, men andelen som investerer på børsen har økt de siste årene. Nordmenn er generelt ganske risikoaverse, og det å investere på børsen, i alle fall i enkeltaksjer og ikke fond, ses på som risikabelt av mange. Hvis man da snakker om å investere i unoterte oppstartsselskaper begynner mange å skjelve i buksene.
Er det gambling å investere i oppstartsselskaper?
Risikoen ved investering i nystiftede bedrifter er statistisk sett veldig mye høyere enn på børsen. 9 av 10 oppstartsselskaper går dunken. Heldigvis finnes det andre statistikker som er litt mer lovende. KPMG har skrevet en rapport om startup-investormarkedet i Norden (se link nederst) og presenterer følgende statistikk:
Her ser man at hvis man ser på selskaper som engleinvestorer (enkeltindivider som investerer i oppstartsselskaper) har investert i, er statistikken litt mer hyggelig. Dette er riktignok i Finnland, men siden markedet og samfunnet er relativt likt, vil det være forsvarlig å regne med at statistikken er relativ lik i Norge. Her ser vi at den vanligste exiten til et oppstartsselskap er oppkjøp, og at ”kun” tilsammen 30% enten går konkurs eller blir lagt ned. Årsaken til at denne statistikken avviker fra den skremmende 9 av 10-statistikken, henger nok sammen med at engleinvestorene er erfarne og vet hvilke selskaper det pleier å bli noe av.
Videre er jo også avkastningen veldig mye høyere enn på børsen:
Poenget er at det ikke skal så mye til for å redusere risikoen betraktelig hvis man enten selv har kunnskap om oppstartsselskaper eller investerer via eller sammen med noen som har kunnskap.
Hvor skal man starte?
Det er ganske enkelt å handle børsnoterte aksjer; man lager en konto hos en nettmegler, overfører penger og handler. Med oppstartsselskaper er ting litt mindre oversiktlig. Det finnes ingen børs for unoterte aksjer og man kan kun handle i selskaper som har en pågående emisjon og ser etter funding. Som regel må man kjenne til selskapene eller være i et engleinvesteringsmiljø for å få tilgang til selskapene. Man kan investere i en inkubator (et selskap som investerer i oppstartsselskaper og ofte tilbyr administrative tjenester og kontorplass), men dette blir litt som å investere i et fond – men kan være et greit sted å begynne. Et annet lignende alternativ er å investere i et venture capital selskap (VC), på samme måte som en inkubator, investerer også et VC i oppstartsselskap, men tilbyr som regel ikke kontorplass slik som inkubatorene gjør. Angel.co er også en god mulighet for nybegynnere innen investering i oppstartsselskaper, hvor man kan investere sammen med en engleinvestor. Det struktureres slik at du gir engleinvestoren (syndicate lead) penger som han videre investerer, og du får tilgang til investorens track record. Han tar en avtalt prosentandel av gevinsten (carry), som vanligvis er på rundt 20%.
Konklusjon
Kort oppsummert er det ikke så risikabelt som mange skal ha det til. Ja, det er mye større risiko ved investeringer i oppstartsselskaper, men oppsiden kan også være veldig stor! Risikoen avtar når tilgangen til informasjon og kunnskap øker. Jeg investerer i oppstartsselskaper selv, og jobber for to store engleinvestorer i Oslo og har tilgang til mange gode investerings caser. Hvis du ønsker å lære mer om investeringer i oppstartsselskaper, slår jeg gjerne av en prat (privat mailadresse: fredrik.uhl (AT) gmail (DOT) com). Jeg har mye mer jeg ønsker å skrive om på dette temaet, men det får bli ved neste gjesteinnlegg kanskje.
Rapporten fra KPMG:
Writer: Fredrik Rosenløw Uhl